Bygging av luftens Ferrari
Her presenterer jeg min byggeprosess av Glasair II TD. Begynnelsen på prosjektet startet sommeren 2008, da jeg kom over an annonse på Ebay. Det første hinderet var å ringe fruen å fortelle hva jeg hadde sett på Ebay. Det ville nok ikke komme som noen stor overraskelse på henne, men tidspunktet var nok noe tidligere enn hun hadde forestilt seg. Vi hadde nemlig en klausul da vi giftet oss om at jeg en dag skulle begynne å bygge fly. Men det lå ikke i planene å kjøpe et byggesett allerede nå. Helt siden dagene på ingeniørhøgskolen, da jeg først kom i kontakt med Sport Aviation (dvs bladet til EAA) har drømmen vært Glasair.
Men hvilken Glasair?
Det finnes forskjellige utgaver av Glasair fra NewGlasair Inc. www.glasairaviation.com (tidligere Stoddard Hamilton. Glasair I, som ikke lenger produseres. Glasair II (som heller ikke er i produksjon), var noe større enn Glasair I (blant annet litt bredere og større hale), og som i dag produseres som Glasair Super II-S (totalt 20” lenger enn II). Den kommer i 3 utgaver; RG med opptrekkbart understell, FG med fast understell, og TD som er taildragger. Tilslutt har vi Glasair III som er kun i RG utgave, og som bygges rundt Lycoming 540 motorene. Mitt valg har hele tiden vært Glasair II TD, fordi III'ern med sin motor vil bli for dyr, og fordi taildragger er mye enklere og billigere å bygge, samt at man er garantert å ikke buklande! Forskjellen mellom RG og TD når det gjelder ytelser er likevel forsvinnende liten.
Annonsen på Ebay.
Annonsen kom som sagt i løpet av sommeren, og fruen ga sitt samtykke til å bli med på budrunden. Etter et par uker var det klart at jeg ble vinner av budrunden, men minstesummen var ikke nådd. Jeg tok kontakt med selger, og det visste seg at vi var svært nær minstesummen, så i løpet av den første samtalen var flyet solgt. Jeg var fortsatt under summen jeg hadde vært villig til å gi. Skal man kjøpe et kit fra NewGlasair i dag koster det ca $ 35000 pluss frakt. Jeg ga $ 8000 for et kit som er ca 20 år gammelt, og det eneste som er bygd på det er haleflaten.
Henting av byggesettet.
Med bakgrunn i dollarkursens utvikling gjennom sommeren og høsten 2008 viser det seg at kjøp av byggesett og frakt av det blir like dyrt. Jeg måtte ha en egen container på 40' da vingen er 24'. Da containeren var bestilt dro jeg sammen med min svoger, nevø og en god kamerat til Orlando den første uken i november for å pakke byggesettet i containeren. Min svoger er en ekte Harley-gutt og han kjøpte en Harley som også skulle pakkes i containeren. Med leiebil og GPS gikk det greit å finne fram, og for en overraskelse som møtte oss da vi kom til porten på Spruce Creek Airpark. Denne flyplassen er en drøm for oss flyinteresserte fra kalde nord. Her bor det ca 1400 mennesker, noen sokner til den store golfbanen inne på området, og de andre til flyplassen. Mange av husene har egen hangar på baksiden, slik som huset til Sarah og Bob Bean som jeg kjøpte byggesettet av. Her er et bilde av forsiden av huset deres.
På baksiden av huset møtte dette oss.
Her se vi Ken Inge (min svoger) og hans sønn i skyggen av porten til hangaren, og over hodene deres er flyet til Sarah på hjemmelaget hevebukk. Det er en Glasair III som var ferdig bygget i 2003, altså en millenium utgave. Hun bruker det som konkurransefly, og skulle egentlig fløyet for første gang på Reno Air Races denne høsten. Men på trening/utsjekk før konkurranse ble en ventil ødelagt i motoren som endte i nødlanding, og følgelig ingen konkurranse på henne denne gang.
I denne hangaren er det morgenkaffe hver dag kl 0800. Da kommer naboene over for en rask prat og en kaffekopp. På fredag fikk vi hilse på flere av dem. Mange av innbyggerne i Spruce Creek har aner til flyging. Her er det mekanikere og piloter, og mange av dem pensjonerte. Men noen flyr fortsatt som kapteiner både i airlines og på business-jet. Den ene karen vi hilste på er oberst og instruktør på Top Gun, og han flyr sin SX300. Felles for dem alle er flyinteressen, og alle vi hilste på er trivelige og hyggelige karer. De var blant annet nysgjerrig på hvordan det stod til i Norge på experimental og flyging generelt. Dessverre var vi jo opptatt med pakking av container, så det ble liten mulighet for sightseeing i alle hangarene. Lørdagen skulle vi jo hjem, men det ville vært den beste dagen, for da åpnes de fleste hangarene, og mange er ute og flyr. Mer om det litt lenger ned.
Pakking i container.
Men først til pakkeseansen. Containeren møtte ikke opp til avtalt tid, og da den kom 2 dager senere fikk vi bare halvannen dag å pakke den på. Det gikk akkurat. Ferdig pakket så det slik ut i containeren;
Innerst er motorsykkelen til Ken Inge, og på høyresiden er vingen i vuggen sin. På venstre side er den høyr skroghalvdelen. Ellers er de andre delene fordelt i kasser og pakkesker, kjoret og stroppet fast i gulv og vegger. Vi brukte planker, stropper, isopor, byggeskum og spiker/skruer. Byggeskum og isopor fungerte overraskende godt sammen til å fylle tomrom og til å feste diverse ting.
Sarah og Bob Bean
De jeg har kjøpt byggesettet av er et trivelig ektepar i midten av 50-årene. Gjestfriheten og vennligheten var upåklagelig. Bob driver sitt eget sveiseverksted i hangaren. Der pusler han med flere prosjekter, blant annet gjør han en del jobber for Eggenfellner Aircraft, som bygger om Subaru-motorer til flymotorer. Han får også oppgaver fra naboer som driver med sine byggeprosjekter. I 2007 ble det fullført 12 fly på denne plassen, og han har en finger med i mange av dem. Byggesettet jeg har kjøpt skulle Bob gjøre til en enda raskere racer enn den han allerede har bygd for sin kone. Tanken hans var å sette inn en twinturbo 540 motor i Glasair II TD. Heldigvis for meg ble det ikke noe av det prosjektet for Bob. Han så blant annet at CG ville bli et problem, samtidig som tiden ikke strakk til. Men det hadde isåfall blitt en skikkelig rakett! Bob har likevel god grunn til å være stolt av dette flyet han har bygd:
Flytur
med Glasair III
Dagen jeg leverte sjekken til Bob, tok de flyet ut så vi kunne ta noen bilder i solskinnet. Sarah spurte om jeg kanskje ville prøvesitte og samtidig ta flere bilder. Selvfølgelig! Og det neste spørsmålet hennes hadde jeg ventet lenge på! Om vi kanskje skulle fly en tur også? Jeg sa det ikke, men tenkte; Herregud, hva tror du? Selvfølgelig! Man har jo hørt om ”the RV grin”. Her er et bilde som klassifiserer ”the Glasair grin”.
Med Bose Headset var rumlingen fra den store motoren på tomgang overraskende lav. Gutta som stod igjen utenfor syntes lyden var herlig! Da vi takset ut for avgang måtte vi vente litt på et følge av ikke mindre enn 12 fly som skulle ut å fly formasjonsflyging. Dette avsnittet kan egentlig bare avslutte setningene med utropstegn, for jeg var i heaven! Foran oss taxet diverse RV’er, SX300, Questair Ventures (som det står om i desemberutgaven (08) av Sport Aviation), Lancairs, en Seneca og et par ”vanlige småfly”.
Her
er de linet opp, 12 stykk GA-fly for å fly formasjon! WOW! Så
var det vår tur, en 15 minutters flytur hvor vi kjente litt
G-krefter, og jeg kjente ytelser på flymaskin ikke engang
Dash-8 kan gi meg. Jeg fikk også fly litt selv, og det blir
spennende om noen år å fly sitt eget fly med tilsvarende
ytelser. Her er et par flyfotos til.
Containeren kommer til Norge
Rett før jul fikk jeg telefon fra Tom hos Cargo Partner om at containeren var kommet til kai i Norge. Vi gjorde opp moms for flyet og motorsykkel, og fredag før jul kom ”julenissen” til Begnadalen med containeren. Gleden var stor da innholdet var på samme plass som da vi pakket halvannen måned tidligere.
Vi brukte bare en halv time på å tømme containeren, og plasserte alt midlertidig i et telt på industritomta til svogeren min. Det vi fikk inn i bilene ble med tilbake til Hønefoss, herunder alt av papirer (en diger pappeske) og fiberduk. Samt en mengde smådeler som skal bli fly en dag. Senere har vi flyttet både skrogsidene og vingen til låven på småbruket vårt. Der står det tørt og trygt til jeg har bygd ferdig garasjen hjemme.
Garasje og byggeshop
Jeg er i den heldige situasjon at jeg skal bygge garasje sommeren 09. Fint å kunne planlegge med at det skal bygges et fly i den. I skrivende stund (tidlig januar 09) blir garasjen tegnet og prosjektert, og så er det bare å håpe at jeg får godkjent tegningene og kan starte grunnarbeider når telen går. Garasjen er et prosjekt som ikke skal dokumenteres så mye, så neste gang jeg skriver noe er det forhåpentligvis for å vise starten på min Glasair II TD.
Oppdatering januar 2011.
Det er med tristhet jeg kan melde at Sarah og Bob Bean har omkommet i en flystyrt med Glasair'n den 5 nov 2010.